Strømlagring i bolig og bedrift
Strømlagring brukes for å flytte forbruk fra dyre timer til billige, og for å gjøre egenprodusert strøm tilgjengelig om kvelden.
Sist oppdatert:
Måter å lagre strøm på
| Metode | Virkningsgrad | Bruksområde |
|---|---|---|
| Litiumion-batteri | 90–95 % | Bolig, bedrift, hytte |
| Varmtvann (termisk) | ca. 90 % (som varme) | Bolig, bygg med varmebehov |
| Hydrogen | 30–50 % | Industri, transport |
| Pumpekraft | 70–80 % | Storskala kraftnett |
Smart styring
- Lade batteri på nattstrøm når spot er lav
- Levere strøm i morgentopp når priser er høye
- Holde batteriet ladet før varslede strømbrudd
- Kombinere med varmtvann og varmepumpe for full optimalisering
Når lønner strømlagring seg?
Når prisvariasjonen mellom topp og bunn er stor, og når egen produksjon ikke kan brukes direkte. Effekttariff og spotprishandel øker lønnsomheten.
Beregn ditt lagringsbehov
Vanlige spørsmål
Hva er strømlagring?
Lagring av elektrisk energi for senere bruk, mest vanlig i form av litiumion-batteri eller indirekte via varmtvann.
Lønner det seg å lagre strøm?
Lønnsomheten avhenger av strømpris, prisvariasjon, effekttariff og batteri-levetid. Smart styring øker avkastningen.
Kan jeg lagre billig nattstrøm?
Ja. Med batteri og smart styring kan billig nattstrøm lagres til dyr morgentopp.
Trenger jeg solceller for å lagre strøm?
Nei. Strøm kan lagres uten solceller, men solceller gir ofte best lønnsomhet sammen med batteri.
Hva er typisk virkningsgrad?
Et godt batteri har 90–95 % rundtursvirkningsgrad. Litt energi tapes ved lading og utlading.